blogg

Barn av i dag lever i den mest intense stimulerende periode av jordens historie. De blir beleiret med informasjon og deres oppmerksomhet blir varmet opp til en temperatur like oppunder kokepunktet fra alle platformer. Datamaskiner, mobiltelefoner, media, reklame og hundrevis av tv-kanaler. På skolen blir de distrahert og straffet med kjedelig innhold.

Systemet er fremmedgjørende og frastøtende

Dagens undervisningsmetoder og -systemer er designet for en annen tid. Vi møter fremtiden med noe som var ment for fortiden. Skolen er ikke noe godt tilbud til barn som går gjennom utdanningsforløpet i troen på at de ikke duger og systemet støter fra seg barna som ikke ser meningen med å gå på skolen.

Kunst, matematikk og vitenskap er taperne

Mest av alt går det ut over barnas estetiske erfaringer der hvor sansene deres opererer på topp. Der de er tilstede i øyeblikket, resonerer over det de erfarer, der de fullt ut er levende. Det motsatte av sanselig er bedøvet; der hvor alle sansene er slått av og bevisstløsheten for råde. Problembarna får stilt sin diagnose, som oftest ADHD og blir medisinert, for på skolen å opprettholde et akseptabelt fokus for datidens anerkjente pedagogikk. Diagnosen har økt voldsomt i Norge de siste 10 – 15 årene, mer enn i noe annet land i følge professor i barn og unges psykiske helse, Willy-Tore Mørch. Legemidlene inneholder sentralstimulerende midler som amfetamin og ritalin, og de er klassifisert som narkotika. Er det de mest kreative og geniale barna vi behandler på denne måten? En tankevekker ...

Utdanningens paradigmeskifte

Det er på høy tid å vekke disse barna opp fra dvalen vi har lagt dem i og gjøre dem bevisste på hva som lever inne i dem. Er man som voksen virkelig interessert i dannelsesforløpet så er ikke likhetsprinsippet med standardiserte tester og merkelapper veien å gå. Vi må gå i nøyaktig motsatt retning og skape et “utdanningens paradigmeskifte,” slik Sir Ken Robinson, Professor of Arts Education, uttrykker det.

Rom for annerledes tenkning

Kreativitet er prosessen som ledes frem av orginale ideer av verdi. Annerledes tenkning er en kapasitet for kreativiteten. Det er evnen til å se mange mulige svar på et spørsmål. Å tolke spørsmål på flere måter, gjennom en lateral tilnærming, indirekte og fra ulike vinkler, ved å stimulere til å ta i bruk høyre og venstre hjernehalvdel samtidig. Ikke linjert ved at alle skal tenke på samme konvergente måte. Men ved å se flere mulige svar – ikke bare det ene riktige.

Ikke redd for å gjøre feil

Barn er spesialister på annerledes tenkning. Barn tar sjanser. Når de ikke vet, setter de seg mål. De er ikke redde for å ta feil. Og på den måten gror det frem originale løsninger og svar. En studie publisert i boken Breakpoint and beyond viser at barn, når de starter i barnehagen, er på et annerledes tenkende- og kreativt nivå med genier, men at kreativiteten dramatisk forminskes og dør hen gjennom resten av utdanningsforløpet. Vi utdanner menesker ut av deres kreative kapasitet og som voksne blir vi redde for å feile. Vi utdanner oss ut av kreativiteten. Picasso sa at “alle barn er født kunstnere.” Utfordringen er å forbli kunstnere ettersom vi vokser opp ...

[Artikkelen består delvis av oversatte foredrag holdt av Sir Ken Robinson og nedenstående animasjon fra RSA (Royal Society for the encouragement of Arts, Manufactures and Commerce) om hvordan vi kan skape forhold der barnas naturlige talenter får blomstre via en radikal omlegging fra standardiserte skoler til personlig læring, ispedd en fornorsket tilstand hva situasjonen om ADHD angår.]